Gruer meg…..

God morgen og god torsdag 🙂

Håper denne uken har vært bra så langt, jeg er syk ennå, men nå må det slippe snart så jeg kan trene og få overskudd igjen. Jeg gleder meg å komme i gang igjen med treningen og neste uke skal jeg prøve ut bassengtrening, det blir gøy 🙂

elem_851

get

I dag skal jeg på Curato å ta MR av hofta. Har skrevet om det tidligere at hofta også jobber i mot meg og er vond. Den har vært vond siden jeg sluttet å spille håndball og jeg har egentlig aldri gjort noe med det, siden kneet (knærne) har vært det som plaget meg mest. Men med åra har hofta også bare blitt verre og verre, og nå må jeg finne ut av dette også, blæ. Jeg skal være ærlig å innrømme at dette gruer jeg meg til, synes det liksom har vært nok nå. Men jeg skal klare dette også uansett svar på bildene. Det jeg virkelig ikke håper det er så er det starten på slitasje, så krysser fingrene. Skriver mer når jeg har fått noen svar på bildene, jeg skal opp til fysioen min etterpå å se på bildene og håper vi finner ut noe når jeg er der. Kryss fingrene for meg 🙂 Nå kommer sola også, dette lover bra hi hi hi.

Ha en fin dag alle sammen.

Hanne 🙂

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s