Yes, jeg gjorde det!!!

Hei og god mandag 🙂

Herregud, først må jeg bare skryte av meg selv. Jeg er så stolt for at jeg klarte å holde det foredraget på torsdag og blottlegge meg helt når det kommer til skader, smerter og det mentale. Hva jeg har gått igjennom for å nå mine mål og hva det egentlig har kostet meg. Dette er noe jeg ikke helt har klart å snakke høyt om, men det er jo faktisk det jeg har opplevd og følt på kroppen. Det har kostet mye,  blod, svette og tårer! Jeg er så glad for at jeg fikk fortelle min historie om det å oppleve sine store drømmer, hva det koster fysisk og pykisk og selvom man får motgang så gir man seg ikke. Men hvor mye motgang skal kroppen tåle? Jeg er nok et bevis på at man MÅ lytte til kroppen. Jeg var aldri flink til det, men jeg kan ikke være bitter eller angre på det jeg har gjort det blir helt feil. Jeg ville nok gjort ting annerledes hvis jeg hadde visst at det skulle gå som det har gått og vært strengere mot meg selv, men nå må jeg gjøre noe positivt ut av siuasjonen og jobbe hardt med meg selv og jobbe meg mot et smertefritt kne💪🏼💪🏼 Jeg skal klare dette også 😃

Jeg synes det er viktig å snakke om det og vise at det er en «bakside av medaljen.»

Ha en fin kveld 🙂

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s