Endelig noe positivt :-)

Hei og hopp alle sammen!

Så var det fredag igjen, herregud som ukene flyr av gårde. Synes dere det også? Jeg synes det går veldig fort selvom jeg bare går hjemme, men er veldig glad i helg så godt det er fredag 🙂

I går var jeg hos fysio`n min Thomas på Nimi Ullevål og han ville prøve å teipe kneet mitt. Jeg har hatt en veldig stivt kne med knivstikking og låsninger de siste ukene. Det har vært så vondt at jeg har fått tilbake hvilesmertene og nattsmertene, noe som ikke er kult og som er slitsomt for kropp og sjel. Men i går teipet Thomas kneskålen min innover så trykket skulle slippe litt bak kneskålen, og det har det virkelig gjort, HALLELUJA!!! Deilig at smertene slapp litt og det føltes mye bedre. Håper dette er min fremtid å være SMERTEFRI 🙂 Så når kneet var bedre i går kveld tok jeg med min bedre halvdel og gikk en liten tur. Jeg var i heaven, så nå håper jeg at vi er på riktig vei og at kne, hofte og rygg vil spille på mitt lag. Tror fortsatt på et smertefritt liv 🙂

Jeg jobber vidre mot et smertefritt liv og jeg gjør alt for at det skjer. Jeg må bare være tålmodig og ikke stresse. En dag vil det skje, det vet jeg!!!

Håper dere får en super fredag alle sammen 🙂

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s