Hei og hopp
Da er det fredag og solen skinner. Dagen startet ikke så bra her akkurat. Jeg klarte å glemme tiden jeg skulle være hos fysio´n, var sikker på at jeg skulle være der 12, men neida, jeg skulle vært der 1030. Er det mulig??? Så da må jeg vente til tirsdag , blæ. Sånn er det når tankene og hodet er kaos. Men nok om det, i dag har jeg lyst å dele med dere litt bilder fra noen avisoppslagene jeg fant hos mutter og fatter. Jeg driver å jobber med noen spennende, som jeg skal gjøre om snart 2 uker .Og da har jeg i det siste vært i mine egene tanker og tenkt tilbake på min håndballkarriere og mitt skademareritt. Så derfor fikk jeg også lyst til å dele disse bildene med dere. Virkelig gode gode minner, SAVN!!!!
Veldig rart å tenke på, men dette husker jeg var super stas!
Har spilt med noen virkelig store navn, her på bildet er Jeong Ho Hong 🙂
Bildet er fra en Champions League kamp Hypo. Her fra tiden med skulderskade, den ble etterhvert operert 2 ganger:-( Men den er bra nå, takk og lov 🙂
La familia håndball. Elsker den gjengen der, de har alltid vært der for meg, verdens beste ❤
Her fra tiden i Spania, midtside piken i spanske sportsavisen Marca. Dette innslaget er fra etter at jeg ble kåret til ligaens beste spiller 🙂 STOLT!!!
Jeg ble ikke akkurat tv-stjerne, men gøy var det 🙂 Også stolt av å ha spilt sammen med Gro Hammerseng Edin og Monica Sandve på landslaget. Gode gamle dager!
Dette er virkelig bilder fra «GOOD OLD DAYS», det er dette som gjør at jeg savner den tiden og håndballen.
Ønsker dere alle en god helg 🙂
Klem
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 