Hvorfor skal det aldri gi seg?

Hei og hopp godt folk:-)

Herregud, for noen dritt dager det har vært siden jeg kom hjem fra ferie. Tålte ikke komme hjem jeg gitt. Ryggen og hofta har vist seg fra sin verste side ever, jeg har ikke klart å sitte, ligge på ryggen gjør vondt, jeg kan ikke ligge på høyre side for da gjør det vondt i hofta, ligge på magen gjør det vondt i ryggen og da gjenstår bare venstre side og der klarer jeg å ligge litt. Så dagene har gått til å gå litt, ligge litt og stå og gå så lenge hofta har gitt tillatese til det. Så kan si dette har vært noen skikkelig dritt dager og det har gjort at jeg ikke har fått trent og gjort det jeg skulle, grrrrrr:-( Men jeg har vært litt sammen med mine nydelige tantebarn (de får meg alltid i godt humør), gått en liten tur og vært på Norway cup og heiet på Lørenskog der min nevø spiller.

Dette er så vanskelig og frustrerende, vil bare trene og ha et normalt liv, er det for mye å forlange? Skal si at jeg blir sliten og lei meg av alle de smertene, men har ikke gitt opp ennå selvom det har vært noen skikkelig dritt dager. Håper dere kan sende meg litt styrke og kan få bort smertene i rygg og hofte 🙂

Okay, det var dagens utblåsing folkens. Håper på en ny og bedre dag i morgen og at jeg er i god form til lørdag, da skal jeg i bryllup til min fetter, så da må jeg klare å sitte og se fin ut 🙂

Ha en fortsatt fin torsdag

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen