Del gjerne med alle dere kjenner :-)

Hei og hopp!

Da har vi kommet oss til Sverige og siste del av ferien. Nå skal vi på sommerstugan til Martin’s familie, det skal bli veldig koselig. Gleder meg 🙂 Håper på fint vær så man kan bade og trene ute. 

Kroppen er veldig opp og ned om dagen, forstår ikke hvorfor kneet skal være så utrolig stivt og vondt til tider, men det verste er hofta. Grrrr, jeg blir gaaaaal!!!!! Jeg blir frustrert og lei meg, siden jeg gjør alt som skal til for og bli bra. Men den siste tiden synes jeg det har stått stille. Hadde det bare vært kneet hadde jeg vært kjempe fornøyd, fordi hvilesmertene er borte og den intense smerten. Det er faktisk en helt ny verden, men jeg får ikke nyte den smertefrie verden ennå, siden resten av kroppen jobber i mot. Jeg har fortsatt troa at en dag skal smertene slippe og jeg kan nyte og gjøre det jeg vil 🙂 «Den som gir seg er en dritt» 

Sånn så kneet mitt ut i starten av april og sånn ser det ut nå. Det er stor fremgang på hevelsen takk og lov. 

Begynner å se normalt ut og ligne på et kne:-)

Legger med første innlegget som link i dette innlegget. Jeg hadde satt stor pris på om dere alle kan dele bloggen min med alle dere kjenner og de kan dele den igjen osv. Jeg vil gjerne dele min historie og min vei mot et smertefritt liv. Håper dere vil hjelpe meg på veien 🙂

https://baksidenavmedaljen.com/page/7/

Tusen takk for at dere leser min blogg og for at dere deler den, det setter jeg stor pris på 🙂

Klem fra Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s