Hei og god fredag alle sammen 🙂
Nå har Martin og jeg kommet oss opp på hytta til mamma og pappa. Dette er del 2 av vår ferie. Før vi reiste fikk jeg hatt en god treningsøkt og behandling av min fysio. Jeg fikk massasje på hofta og nedover mot hamstringen. Den hofta er ikke god og det går nedover i hamstringen, så kan si at det var helt forferdelig med massasje, ikke akkurat noen spabehandling, det var bare vondt au au. Håper det hjelper over lenger tid og at det vil slippe etterhvert. Men nå er vi på hytta og slapper av og nyter vakker norsk natur og aktiviteter. I dag har vi slått noen baller på Vrådal golfklubb og hatt puttingkonkurranse. Jeg klarer ikke gå på banen, litt for langt for meg og jeg tror jeg hadde kastet køllen og bannet høyt fordi jeg ikke hadde fått det til he he he. Så det var morsomt å bare stå på drivingrangen og slå ut baller og ha en puttingkonkurranse, så får vi se når formen blir bedre om det blir en runde på banen. For meg er det viktig å gjøre noe sammen med familien og ha det gøy også, ikke bare sitte inne på en sykkel og trene styrke.
Jeg gjorde litt om på kleskoden på golfbanen i dag he he he. Viktig med riktig tøy har jeg hørt🙈🙈
Deilig med norsk sommer og familietid😃💪🏼
Har dere en fin dag og har dere en bra sommer? Jeg hadde likt å høre hva dere gjør i sommer og hvordan dere holder dere aktive på ferie:-)
Ciao
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 