Hei og god mandag alle sammen 🙂
Nå har min samboer og jeg snart vært på Tenerife 1 uke og her stor koser vi oss. Det blir mye bading, soling, shopping og trening. Alt er bare perfekt:-) Kan si jeg digger å dra på ferie med min bedre halvdel og dra til varmen. Kroppen spiller mer på lag og den har det bedre der det er sol og varme.
Det har også vært viktig for meg i denne ferien og holde treningen ved like. Gjøre øvelser og sykle er veldig viktig for meg, sånn at stålet ikke stivner he he he. Her på hotellet er det et kjempe fint gym, som har alt det viktigste av frivekter, sykkel, elipse, tredemølle og annet utstyr som man kan få en skikkelig bra treningsøkt. Dette var viktig for meg denne gangen når vi skulle velge hotell, jeg måtte ha et sted å trene og det måtte være bra.
Nå har det snart gått 5 måneder siden jeg fikk protesen og det virker som en evighet. Jeg synes fremgangen på muskulaturen går veldig tregt, men kan se litt fremgang på muskelmassen i låret og leggen. Trodde ikke det skulle gå så tregt som det har gjort, men de sier at siden benet mitt bortimot var dødt når jeg fikk protesen er det normalt. Ting tar tid, men jeg har ikke tid🙈 Men jeg jobber på og gjør det som må til for å bli BRA.
Håper dere har en fin sommer så langt. Nå skal vi komme oss av gårde ut på utflukt. Vi har leid bil i 2 dager, så vi skal være skikkelig turister. Vi snakkes, Ciao☀️
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 
Hei Hanne! Leser med interesse bloggen din. Står foran en tilsvarende operasjon som deg innen et halvt års tid. Jeg er en aktiv fyr som driver med langrenn,sykling,rulleski,padling og motbakkeløp. Er spent på hva jeg kan ta sjansen på å drive med heretter. Har du gjort noen erfaringer eller fått råd med ortoped/fysioterapi. Hvor ble du operert forresten?
LikerLiker
Hei Arne
Tusen takk for at du leser bloggen min og synes det er interessant, det setter jeg pris på.
Det skal jo sies at dette er en veldig stor operasjon. Jeg tror ikke jeg var helt klar over hvor stor den var, selvom jeg hadde hørt mye og lest mye om det. Er også veldig forskjellig fra person til person og hvor ung man er. Jeg tenkte at siden jeg hadde trent så mye som jeg hadde gjort ble dette en enkel match, men der tok jeg feil gitt. De sier jo yngre du er jo verre er det, men selvfølgelig vi har jo fordelen med at vi har trent mye. Det er en lang opptrening og man trenger MYE tålmodighet, kan si det siste sliter jeg litt med. Synes det går tregt og man har lyst til så utrolig mye man ikke kan gjøre. De sier at det vil ta 1 år før smertene slipper helt, kan ta lenger også. Jeg sliter mye med hofte og rygg så jeg har blitt satt tilbake en del hakk. Hadde det bare vært kneet kunne jeg syklet mye og trent hardere, noe jeg ikke kan nå pga hoften og ryggen, grrrr. Så dette er veldig frustrerende og hardt psykisk. Men jeg jobber på og gir meg ikke 🙂 Det er mye man kan gjøre når man har fått nytt kne og smertene er borte. Langrenn er god trening og noe man kan gjøre helt klart, padling, sykling også. Alt egentlig utenom løping, det er det trykket på protesen fra løpingen som ikke er bra, den blir fortere slitt, men snakk med legen din om det. Jeg ble operert på Lovisenberg sykehus i Oslo av en veldig bra lege:-) Bare skriv igjen til meg hvis det er noe annet du lurer på Arne.
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
Hei og takk for svar! Det blir nok en krevende opptrening,ja. Er innstilt på det. Men når utsiktene til en smertefri tilværelse er premien,skal det i alle fall ikke stå på på motivasjonen. Håper smertene dine slipper taket og at du snart føler merkbar fremgang. Personlig er jeg 58 år. skulle egentlig skiftet høyre kne for 4 år siden,men opplevde plutselig bedring og har hatt 4 fine år der jeg stort sett har kunnet drive med de aktiviteter jeg har ønsket. Men i sommer har smertene kommet tilbake og nå ser jeg frem til operasjon hos dr.Jellestad i Lærdal(er en av de som foretar slike inngrep oftest her i landet). Regner med å komme tilbake med flere spørsmål etterhvert.
m.v.h.
Arne Fossheim
LikerLiker