Mine 3 viktigste øvelser nå

Hei og god mandag alle sammen

Har dere en god start på uken? Det har jeg, siden forrige uke var skikkelig blæ, så det er deilig med en god start denne uken 🙂 Sist uke var jeg sengeliggende mandag og tirsdag pluss at min hofte spilte ikke helt på lag. Jeg klarte bare å gå korte avstander og klarte ikke å løfte benet. Forstår meg ikke på denne kroppen her, ene dagen er det tipp topp og dagen etter klarer jeg ikke gå, grrrr. Veldig frustrerende og slitsomt!!!! Men jeg får bare smøre meg med enda mer tålmodighet enn jeg har gjort. Men nok om det. 

Jeg vil gjerne snakke om de 3 viktigste øvelsene som jeg kjører om dagen som jeg også ser god fremgang på. 

Den første er hip thrust. I starten kunne jeg ikke stramme rumpeballene sammen og jeg fikk veldig vondt foran på kneet, jeg bare løftet kroppen opp. Jeg følte ikke at jeg trente i det hele tatt, men nå er det stor fremgang. Får strammet, løftet og jeg ser resultater nå og det blir man motivert av💪🏼

Den andre øvelsen er markløft. Her så jeg fremgang veldig fort og kunne legge på vekter. Dette er en øvelse som også går på rumpa, men først og fremst bakside lår og rygg. Det er viktig å styrke alle muskler rundt kneet, så de store muskelgruppene er veldig viktig å trene for meg. 

Den tredje og siste øvelsen er balanse. Jeg trener balanse hverdag for å få kunne stole på kneet og styrke alle små muskler rundt. Dette er også god trening for hodet. Trening man gjorde før utenom å tenke er veldig annerledes nå. Nå må jeg bygge opp en tillit til kneet og tørre å utfordre litt. Merkelig følelse og vanskelig å beskrive. Men man tørr mer og mer jo sterker man blir og mer man aksepterer situasjonen.

Dette er bare noen av mange øvelser jeg gjør, men de er de viktigste for meg akkurat nå ved siden av å sykle. Viktigste for meg nå er å få muskulatur i de store muskelgruppene så kneet og ikke minst hoften blir bedre 🙂

Ha en vindfull dag!

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen