Hei hei alle sammen!
Herregud, nå er det lenge siden jeg har fått blogget. Ting har gått litt over stokk og stein og jeg har ikke helt vært meg selv. Sliter litt med denne protesen her og akseptere hele situasjonen. Så har meldt meg litt ut fra alt og fokusert på trening og ro. Synes det er så sykt vanskelig å få ro i sjela med at jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil gjøre, men så blir jeg mint på at det er bare 3 måneder siden og at jeg har vært igjennom en stor operasjon. Så jeg jobber daglig med hodet og mine tanker, det tar tid og jeg får bare smøøøøre meg med tålmodighet. Blæ😝 Men det viktigste for meg nå er at jeg skal bli smertefri og bli bra, så får det ta den tiden det tar. Hjelper veldig på at det begynner å bli varmt ute☀️🍉
I går var jeg på 3 måneders kontroll på Lovisenberg sykehus. Tok røntgen og var hos fysio. Helt sykt å se metallet i kneet, at det er mitt kne. Hm, rart!!!!
Fysio’n var veldig fornøyd med fremgangen av bøyen og strekken. Nå er jeg på 115 grader på bøy og mangler 5 prosent på strekken, hun sa at bøyen hadde jeg mye å gå på og takk og lov for det, 115 grader er ikke så mye egentlig. Så det er bare å jobbe på med treningen. Jeg fortalte at det er noe feil med protesen, det er en klikkelyd som gjør det vanskelig for meg på sykkelen. Det gjør vondt når jeg sykler, så klarer max 15 min før kneet stivner. Det kan gå bort eller så blir jeg bare vandt til det med tiden, why me? Det er ikke gøy at det skjer, men får håpe at det blir borte og at jeg etterhvert kan ta meg helt ut på sykkelen. Savner en treningsøkt der jeg blir rødsprengt i ansiktet og har blodsmak i munnen. En dag skal det skje, den som gir seg er en dritt!!!!💪🏼Noen ganger må man bare over noen høyere hinder, før man er i mål.
Nå fremover skal jeg være mere på her med bloggen og oppdatere mer fra opptrening og min hverdag😃 Håper dere vil følge med og dele min historie med venner og kjente.
Ha en strålende sommerkveld☀️
Klem fra Hanne
Baksiden av medaljen 