London baby

Hei hei og god fredag alle sammen:-)

Håper dere alle nyter noen ekstra fridager og det fine været. Jeg har kommet meg til London på jentetur med mamma, min søster Katrine, min niese Sara og pappa da, han lurte seg med😃 

Må jo si at dette er en utfordring og at turen kom noen uker for tidlig, men jeg nyter og koser meg max. Så utrolig deilig å komme bort fra sofaen hjemme og koble av litt. Men hadde jeg visst at kroppen ikke var på topp hadde jeg nok ventet med å reise på storbyferie. Men når vi bestilte visste jeg ikke at jeg skulle få kneprotese he he he. Ja ja , vi gjør det beste ut av det og mutter og jeg går som noen snegler, for mamma fikk sin andre kneprotese 6 uker før meg. He he he for en gjeng på tur😂🙈 

Vi bor i en veldig koselig og typisk engelsk leilighet rett ved Oxford street, veldig sentralt og fint. Veldig deilig med at alle kan bo sammen og kose seg. Her er noen bilder fra leiligheten.




Ellers har kost oss med Lion King the musical, shopping, Tower Bridge og god mat og drikke. Legger ved noen flere bilder. Men en ting som jeg har merket, når man går med krykker her i London får man mye ekstra service og slipper å stå i køer. Det liker frøken Halén veldig godt, er veldig dårlig på å stå i kø generelt he he he.


Nå må jeg løpe eller kanskje ikke, men jeg  må gå for nå er det frokost på det super koselige kjøkkenet😃 Ha en fin dag alle sammen☀️

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s