Hei alle sammen, håper dere har hatt en fin påske 🙂
Nå er det tilbake til hverdagen og det består av mer opptrening. Men i dag er kneet ikke godt, det føles så stort og mye smerter på innsiden av kneet. Grrrr, skal si dette virkelig er en utfordring fysisk og psykisk. Ekstra viktig da og klare å komme seg ut og på trening. Lufte hodet litt og treningen har blitt litt som terapi for hodet mitt.
Dagens økt har bestått av å finne hamstringen (muskelen bak i låret). Den ble borte på veien når jeg fikk nytt kne, så nå må jeg finne den tilbake med veldig morsomme øvelser, eller not. Men de er veldig viktig så da må det gjøres. De ser ikke så tunge ut, men for meg føles benet som 1 tonn og krampa tar meg. Er godt trent altså 😉
Stå rett opp og ned, bøy og løft ett og ett ben
Stå rett opp og ned, ha en klut eller sokk under den ene foton og gli fremover med det ene benet. Tilbake presser man foten ned mot kluten å glir tilbake til start posisjon.
Samme teknikk her som øvelsen over. Foten på en klut, gli fremover, press benet ned mot gulvet og trekk tilbake.
Benpress som trener godt på begge bena.
Dagens treningsøkt er fullført 🙂
Øsnker dere alle en fin dag og håper sola kommer snart.
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 