Opptrening på reise

Hei og god langfredag allae sammen 🙂

I går kom vi til Gøteborg og vi skal bo på Grand Hotel Opera frem til søndag. Jeg bare elsker denne byen, blitt som mitt andre hjem. Når vi skulle velge hotell, var det viktig at det var et lite gym som jeg kunne bruke. Og her på hotellet var det et lite og fint gym og wellness senter. I dag har jeg vært å trent litt, siden alle andre er på fjellet å står og går på ski, har jeg funnet en sykkel og litt vekter. Jeg synes det er veldig viktig nå å holde meg i gang med trening og spesielt syklingen. Føler fort at kneet blir stivt hvis jeg ikke får vært på sykkelen hver dag. Kan nok bare være i mitt hode at det blir det, men jeg synes det er godt å få trent litt. Det hjelper meg veldig og letter på trykket i hodet, da føler jeg at jeg lever. Litt vanskelig å beskrive følelsen, men siden man blir mye sittende og ikke orker å gjøre så mye, er det veldig godt å  komme seg på trening å bruke kroppen. I dag hadde jeg ny rekord på sykkelen, 15 min satt jeg i strekk. 

Noen ganger skal man bare presse seg litt og sette seg små mål, i dag var mitt mål å klare 15 min:-) Tidligere har jeg syklet 2×5 min, så dette var digg. Deilig nå å komme seg opp på rommet å slappe av litt før man skal ut å titte litt i butikker.

Ha en fin dag alle sammen 🙂 Klem




Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s