1 månede med protese

Hei og god soldag alle sammen 🙂

I dag er en litt bedre dag enn i går, fått sovet litt bedre og sola skinner. Merker at dagene går veldig opp og ned, jeg vil vel bare at det skal bli bra fort sånn at jeg kan begynne å jobbe og være aktiv igjen. Blir veldig mange tanker i hodet når man sitter mye alene og ikke får gjort det man skulle ønske man kunne gjøre, ja ja jeg vet jeg må være tålmodig, men tålmodighet er tydeligvis ikke min sterke side når det kommer til dette. Jeg får jobbe mer med min tålmodighet, pust med magen Hanne pust.
Ja ja sånn går no dagan og nå har det gått 1 månede siden operasjonen. Og når jeg ser på bildene jeg har tatt, har jeg kommet et godt stykke på vei i opptreningen, selvom det står litt stille nå har det skjedd mye på den siste måneden. Jeg må bare fortsette og jobbe med meg selv og mine tanker. Får trene mer med den mentale biten, dette går så bra :-))) 

2 dager etter operasjonen
1 månede etter operasjonen. Kneet vil være hovent mange måneder fremover. Merket for livet!!!

Nå blir jeg snart hentet av taxien så jeg kommer meg på trening og behandling. Blir sykling og øvelser, også får jeg vel pompe litt overkropp også. 

Kos dere masse i solen i dag og dere som er på fjellet, ta en skitur for meg 🙂 Klem



Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s