Dårlig dag……

Hei og hopp alle sammen, håper dere har en bedre dag enn meg:-)

I dag er en skikkelig dritt dag, der jeg angrer som få for at jeg fikk denne protesen. Og blir gal av å ikke klare å gjøre det man vil gjøre. Sitter å ser på nettet, der alle koser seg på fjellet og står og går på ski, ja jeg er veldig sjalu på de. Men tenker også at, Hanne din tid vil komme det tar bare litt tid, men neste år kan du gå på ski og kose deg ute uten smerter. LENGTER TIL DEN TIDEN!!!!
Jeg har hatt noen dager nå som ikke har vært gode, jeg har sovet veldig lite pga smerter i kneet og hoftene. Vet jeg syter her nå, men må bare få det ut. Man blir mega frustrert når man gjør alt man skal og litt til og enda så går det så sakte fremover og er så vondt, da blir det litt for mye for meg. 
I dag skulle jeg egentlig være med min kollega i et møte, men måtte kaste inn håndkle siden jeg våknet kl 0330 og ikke har sovet siden og jeg klarer ikke å sitte rett opp og ned. Dette blir en lang dag i heimen, skikkelig driiiit.

Trøtt i trynet!!!

Slutt med sytinga, jeg får bare fortsette og tenke at en dag blir alle smerter borte og jeg får det bedre. Selvom det er skikkelig vanskelig på sånne dager som i dag. Det skal jo sies at det har blitt mye bedre og går fremover. 
Jeg har i hvertfall noe positivt å se frem til i påsken, Martin og jeg skal kose oss på hotell i Gøteborg 🙂 Det blir knall bra og kos. Da skal jeg få trent godt og gjøre øvelser i basseng. Skal bli godt med forandring av miljø:-)

Øsnker dere alle en fin dag herfra sofaen 🙂


Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s