Hei og god mandag alle sammen 🙂
Håper dere alle har hatt en fin helg med masse sol. Jeg har kost meg med min kjære. På lørdag var jeg ute på min første store luftetur og shoppingtur. Etter 2 timer på farten var jeg ganske så sliten når jeg kom tilbake, så da ble det sofaen resten av dagen og kvelden. Men jeg kom meg litt ut og det var deilig 🙂
I dag har jeg vært å trena og hatt behandling.
Økten startet med styrketrening på overkropp, den må holdes ved like og styrkes. Deretter var det noen små øvelser som bøy og strekk på kneet og rompe og forside/innside lår, der jeg stårpå en stepkasse og løfter benet bakover og til siden.
Ikke full strekk ennå, men jobber med saken.
Bøyen blir bedre og bedre.
Jeg sitter fortsatt i benpressen før jeg skal sykle, men nå slipper jeg å sitte der i 40 min før jeg får nok bøy på det. I dag satt jeg bare 10 min før jeg syklet i 5 min i strekk og det er ny rekord og jeg er super fornøyd. Det går litt fremover, men det går veldig sakte og det er kjedelig. Jeg har fortsatt mye smerter og jeg sover dårlig, men det er i motbakker det går oppover.
Jeg har fått behandling på kne og hofte i dag, det var j…… vondt!!! Han presset kneet mitt mot benken for å jobbe med strekken au au au, det var ikke noe godt. Noen dager er verre enn andre og i dag var en dårlig dag selvom jeg klarte 2 runder på sykkelen. Jeg får ta med meg det og være fornøyd 🙂
Nå blir det sofaen og kanskje jeg klarer å få 5 min på øyet.
Ha en fortsatt fin dag 🙂 Klem
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 