God mandag alle sammen:-)
Håper dere har hatt en fin helg og kost dere masse. Jeg har kost meg hjemme, ikke så mye jeg kan gjøre så blir mye tv titting. Men endelig fikk jeg vært sammen med min kjære igjen. Savner jo han når jeg er borte hele uken.
Blir lange dager i heimen, men man orker heller ikke gjøre de store tingene, så sofaen, isposene, varmeflaskene og øvelsene er mine nye venner. Blir snart litt gal, så håper jeg snart orker å komme ut å gå litt og gjøre ting.
Nå sitter jeg her i sofaen å ser ut på det deilige vårværet, drømme drømme. Har satt opp døren, så får i hvertfall litt frisk luft.
Kneet er fortsatt veldig bra, men har mye smerter i lår, hofte og legg. Så blir dårlig nattsøvn og lange dager.
Her gjør jeg strake benløft.
Her bruker jeg varmeflaker under kneet når jeg presser benet opp. Liker når det varme rundt kneet.
Her trener jeg på bøyen mens jeg ligger på gulvet. Skyver foten langs gulvet, bøy og strekk.
Øvelser som jeg gjør hjemme er bøy og strekk, strake benløft og benløft med pute under kneet som hjelper på strekken og styrker låret. Det er viktig å gjøre en grundig opptrening og være tålmodig. Kan si dette er virkelig en test for sjela.
Når jeg ikke gjør øvelser og bare sitter stille bruker jeg varme (varmt vann i varmeflasker) eller ispose på benet, det har jeg på 24/7. Det er veldig smertelindrende for meg, så slipper jeg å bruke smertestillende hele tiden.
Min redning.
Ha en fortsatt strålende dag i solen alle sammen:-)
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 