Det går opp og ned

Håper dere alle har hatt en fin dag med gløtt av litt sol:-)

Her har det gått litt opp og ned de siste par dagene. Hatt veldig mye smerter og kneet har vært veldig stivt og hovent, baksiden på låret og leggen verker. Er så utrolig kjedelig når man føler at man går 10 steg tilbake og ikke frem. Det har vært en veldig bratt og positiv kurve sidne jeg kom hjem så burde ikke være overrasket at det vil stå stille eller gå litt tilbake. Men det  er bare så kjedelig likevel, men men bare å jobbe videre, jada hei hvor det går.
Trene Må man gjøre selvom det er dårlige dager, det hjelper faktisk på. Så i dag når jeg satt meg i benpressen var det stivt i starten. Men etter litt oppvarming ble det mykere og mykere. Jeg teller hullene der vektene er og når jeg startet opp i dag var det 11 hull og etter 20 minutters tid var jeg nede i 5 hull:-) Godt fornøyd med det!!! 



Her kan dere se min nye fantastiske venn som ikke var min venn i dag, he he he.
Lyspunktet i dag var at jeg fikk besøk av min gode venninne Eva som også er min kollega og medeier i vårt firma Nova Boligstyling og Interiørdesign AS og mine 2 andre gode kollegaer Lene og Bjørn Erik. Det var veldig hyggelig å se de igjen 🙂
I morgen blir det behandling og trening, så håper det vil gå litt fremover igjen i morgen:-)

Ha en fin kveld folkens!!!

                              

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s