Da er operasjonen overstått og formen er overraskende bra. Selvfølgelig går det sakte men sikkert fremover, men jeg er instilt på at dette tar tid.
Jeg vil fortelle dere litt om mine 4 første dager på sykehuset. Mandag 22/2 ble jeg lagt inn på sykehuset, min kjære Martin kjørte meg. Dagen gikk ut på å ta blodprøver, snakke med sykesøstrene, anestesilege og legen som skulle operere meg. Dette tok noen timer, men ble en lang dag med mye venting. Når jeg hadde snakket med legen var det ikke mye annet som skjedde den dagen. Men jeg ble liggende over på sykehuset, så jeg brukte solen å gikk meg en god tur på St.Hanshaugen (så lang tur som jeg klarte og det var på rundt 20min, super fornøyd med det)Også ble det mye serietitting på ipaden:-)
Den dagen gikk i venting og venting. Jeg merker at jeg var rolig, men nervøs.
Sengen på Lovisenberg sykehus
St.Hanshaugen
Tirsdag 23/2 var operasjonsdagen, jeg ble tatt inn først. Sykepleieren vekte meg kl.0600, da måtte jeg gå i dusjen å vaske meg med en bakteriedrepende såpe og ta på meg de fantastiske sykehusklærne. Etter dusjen la jeg meg ned å så litt på God Morgen Norge sånn at jeg kunne tenke på litt andre ting. Snakket med Martin på telefonen og fikk noen oppmuntrende ord. Var veldig nervøs den morgningen, mange tanker som svirret i hodet, at jeg skulle få et nytt kne som ikke var mitt, hvordan vil funksjonen være, hvor lang tid vil det ta før jeg er frisk, hvordan trening kan jeg gjøre med nytt kne. Så det brant i hodet den dagen. Nok om det. De hentet meg inn til operasjonen kl.0730, da jeg kom inn i operasjonssalen brukte de ca. 1 time å gjøre alt i stand, både med meg og alt av utstyr de skulle bruke. De begynte å legge frem et stort borr, skruer, ett borr til og masse annet utstyr. Da kjente jeg pulsen begynte å stige. Med meg målte de blodtrykket, pulsen (den var grei høy he he he), satt inn dren i begge hendene også kom anestesilege inn å satte epiduralen i ryggen. Deretter ble det satt inn kateter og et dren i kneet. Etter at alt dette var gjort begynte jeg å bli litt sløv, men var såpass våken at jeg hilste på legen når han kom inn og sa jeg var klar. Operasjonen var i gang rundt kl.0830, jeg fikk litt musikk på ørene, husker ikke hva jeg hørte på. Men det jeg husker var at jeg hørte en del av operasjonen, at de hammret og borret, ikke gøy. Det var faktisk litt ekkelt.
De holdt på i ca 1 1/2 time og etter det ble jeg lagt inn på oprativen sånn at de kunne overvåke meg noen timer. Jeg ble kjørt opp på rommet rundt kl.1630 da var formen bra, men utover kvelden ble jeg veldig dårlig. Kastetopp og hadde mye smerter. Ingen smertestillende som jeg tålte som virket. Da trodde jeg at jeg skulle bli gal. Så natten etter operasjonen ble veldig veldig lang, jeg ville bare hjem til Martin og jeg følte meg alene og veldig sår. Man blir eller i hvertfall jeg blir veldig ensom og litt trist sånn etter en operasjon og jeg savner de nærmeste. Men stor takk til de sykepleierne på Lovisenberg Sykehus, de var enestående den dagen og natten når jeg var dårlig. Jeg ble passet godt på og pleiet:-)
Og endelig ble det neste morgen 24/2) og formen var bedre. Selv etter sammenhengende 2 timer søvn følte jeg meg bra. Matlysten var ikke på topp så klarte ikke få i meg noe, men måtte tvinge i meg noen tørre kjeks og knekkebrød, mmmmmm. Etter noen timer kom de å tok ut kateteret, først da kunne jeg komme meg ut av sengen å gå. Den første turen var med prekestolen med drenet hengende over stolen og i sykehusklær, da følte jeg meg super fresh he he he. Men turen gikk bra, ikke svimmel eller spesielt vondt. Så kom de å tok ut drenet fra kneet og etter det var jeg oppe på krykker og klarte meg stort sett selv:-)
Fysio´n kom inn og hilste på og ga meg noen øvelser sånn at jeg kunne sette i gang med engang, men vil jo ikke si at de øvelsene var akkurat deilig å gjøre eller gøy. Fy f så vondt det gjør og rart. Det er rart og tenke på at det ikke er mitt kne inni der og at jeg kan gjøre øvelser som jeg ikke har kunnet gjort på over 10 år. Også har det bare gått 2 dager og jeg kan gjøre det, merkelig. Jeg er veldig glad for at vi har denne muligheten å kunne bytte ut ledd. Dette blir en helt ny verden for meg når det blir bra:-)
Øvelse gjør mester, strekk og bøy
På kvelden var jeg i god form og da fikk jeg besøk av mamma og pappa først også kom Eva som er min gode venninne og kollega i vårt firma Nova boligstyling og Interiørdesign AS. Det var mega deilig å se de alle sammen. Det hjalp veldig, men min kjære fikk ikke kommet, han måtte jobbe og tjene inn penger til familien hi hi hi;-)
Dag 4 ble dagen der jeg kunne DRA HJEEEEM:-))))) Jeg kunne ikke kommet meg fort nok hjem he he he. Men først måtte jeg snakke med lege og gå inn til fysio. Jeg gikk i trappen og gjorde noen strekk og bøy øvelser med henne som gikk bra, men smerter herfra til månen. Ikke godt med disse øvelsene nå i starten, men veldig veldig viktig for bevegligheten så da får vi si «vondt skal vondt fordrives».
Nå er jeg endelig hjemme:-)
Hvis dere har noen spørsmål er det bare å spørre.
Ha en strålende lørdag alle sammen, jeg koser meg inne med vinduet oppe;-)
Klem
Baksiden av medaljen 
This wass great to read
LikerLikt av 1 person