Kløna Halén

Her går dagen i forbredelser. Men har blitt satt litt på sidelinja siden jeg er så utrolig klønete. Søndag kveld mistet jeg fjernkontrollen på «godkneet» som er venstre kne og som er ganske så vondt det også. Men det så kalte «godkneet» tålte ikke å få fjernkontrollen på seg. Det traff rett på kneskåla og under der har jeg ingen brusk og det ble stor hevelse og smerter. Har ikke klart å bøye benet og ikke fått gjort det jeg skulle. Men i dag har jeg fått laget noe mat som jeg skal ha med meg på sykehuset.(Kløna har også noen matallergier)Jeg har laget bringbærkuler med kokos og bananbrød. Jeg legger ut oppskrifter senere i kveld. I morgen er det baking av knekkebrød som står på listen. Alltid godt å få ting unnagjort:-)
Treningen får vente til i morgen og da skal jeg også til fysio. Han kommer vel til å le av meg når jeg forteller om mitt lille stunt.
Legger ved bilde av det berømte kneet, er det mulig å være så klønete!!!!

Utrolig hva en fjernkontroll kan gjøre (oppgitt av meg selv)!!!

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen